Norske kreftstudier

Som tidligere nevnt finnes det til enhver tid mange studier/forsøk man som pasient kan være med på. Her finner du oversikten over godkjente kliniske studier i Norge.

Om du er bekymret for kvaliteten på behandlingen da, er norsk lov veldig klar: som studiepasient skal du ha minst like god behandling som konvensjonell. Dersom du ikke responderer tilstrekkelig på forsøksregimet skal du tilbake på konvensjonell behandling. Om du på noe tidspunkt føler at du ikke har god nok behandling, kan du avslutte din rolle i studien.

Lurer du på hvordan utprøving av medisiner faktisk skjer? Det er fire hovedstadier, som beskrives enkelt og greit her. Generelle forskningsetiske retningslinjer er også ganske forståelige.

Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker sier:

En klinisk utprøving kan bare igangsettes dersom “det kjente nytte- og risikoforholdet er veiet i forhold til den antatte gevinsten for den enkelte forsøksperson og for andre nåværende og fremtidige pasienter”

Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) sier:

Forskning på mennesker kan bare finne sted dersom det ikke finnes alternative metoder som er tilnærmet like effektive.

Før forskning på mennesker gjennomføres skal det gjøres en grundig vurdering av risiko og belastning for deltakerne. Disse må stå i forhold til påregnelige fordeler for forskningsdeltakeren selv eller for andre mennesker.

Forskningen skal stanses dersom det viser seg at risikoen er større enn mulige fordeler, eller dersom det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for positive og fordelaktige resultater.

Her er en liste over brystkreftstudier som foregår for tiden og er åpne for rekruttering:

Vi har alle hørt en eller annen skrekkhistorie om pasienter som får langvarige skader og smerter etter å ha deltatt i en studie. Selv med all verdens beste etiske retningslinjer så kan man ikke sikre seg 100% mot at noe går galt. Sånn er det dessverre når man tar tradisjonell/konvensjonell medisin også. Vi som har kreft vet at uansett hvor god behandling vi får, er det en mulighet for at vi får faenskapet på nytt – enten fordi kroppen vår er genetisk feilkoda eller som bivirkning av behandlingen (fjernspredning, underlivskreft av tamoxifen eller hudkreft av stråling er velkjente bivirkninger).
Det som (for meg) er viktig å huske, er at det er kvinner som har gått foran meg og vært med på utprøving av all behandlingen jeg får. Det er kvinner som har sagt “jeg vil være med og bringe brystkreftbehandling videre for at flest mulig skal bli friske”. Kvinner som jeg har den største respekt og er evig takknemlig for.
Deltagelse i en klinisk studie er, for meg, litt som å donere blod. Vi er fryktelig mange som ikke kan donere (for egen del – fordi jeg “tilbragte mer enn 12 måneder i Storbritannia totalt mellom 1980 og 1995”) og det er mange som er livredde nåler og blod og som ikke donerer av den grunn. Det er ingen som har noe med hvorfor man ikke donerer – og om du velger å delta i en studie eller ei er også helt og holdent din avgjørelse.